17 år med Annlaug

Annlaug som nå er pensjonist, slutter etter 17 innholdsrike år på Fontenehuset Hønefoss.

Tanken om å starte fontenehus kom allerede høsten 2002. Hun jobbet den gang sammen med Lisbet Palerud i Arbeid med bistand på Eikli AS, som i dag er en del av attføringsbedriften Menova AS. Da det ble store endringer i tiltaket Arbeid med bistand på Eikli, ønsket Annlaug og Lisbet å gjøre noe annet. De hadde lest en artikkel om Fontenehuset i Oslo i Aftenposten. Interessen var vekket. Det er sånn vi egentlig vil jobbe, tenkte de. Et lavterskeltilbud hvor medlemmer og medarbeidere jobber sammen.

Omtrent samtidig som de så denne artikkelen, så de også en annonse om ledige lokaler i Stabells gate. De gikk til Ringerike Sparebank og fikk 50.000,- til å etablere en stiftelse. De dannet et interimsstyre og var i gang. De fikk leie lokalene i Stabells gate. Uredde gikk de fra dør til dør i næringslivet og ba om penger. Runar Johansen på Toyota startet den første kronerullingen, og fikk med seg mange flere. De samarbeidet tett med Fontenehuset i Oslo og fikk mye hjelp der. De besøkte også fontenehusene i Gøteborg, Falkenberg og Malmø i Sverige. Dette gjorde de for å finne ut mer om modellen.

At vi turte å satse på å starte et fontenehus i Hønefoss, skyldtes mest at vi hadde stor tro på denne modellen, og hadde jobbet lenge med å hjelpe mennesker tilbake til jobb. Vi var litt naive og tenkte nok ikke på at økonomien skulle bli så vanskelig, sier Annlaug. Modellen var noe de ikke var redd for. De visste at de jobbet godt sammen, og var et godt team.

Økonomiske utfordringer

TV -aksjonen i 2004, som var et samarbeid mellom Rådet for Psykisk Helse og Kirkens Bymisjon, var helt avgjørende for at Fontenehuset Hønefoss klarte seg økonomisk de første årene. Vi fikk tildelt etter søknad over tre millioner kr. fra denne TV-aksjonen fordelt over fem år. På det tidspunktet var ikke ordningen med midler fra Helsedirektoratet etablert.

Fontenehuset Hønefoss har gjennom årene hatt flere økonomiske utfordringer. Annlaug synes dette har vært veldig tøft og utfordrende for henne, som daglig leder, og en ekstra belastning at det gjaldt så mange menneskeskjebner. Takket være støtte fra vårt lokalmiljø og økonomiske bidrag både fra enkeltpersoner, bedrifter og foreninger har det gått bra.  Det året det var mest kritisk i 2012 sendte Fontenehuset Hønefoss søknad om  ekstrabevilgning  til Helsedirektoratet fra pengene som ble til overs etter den ordinære tildelingen. Det var åtte fontenehus i Norge på den tiden, og de fontenehusene som hadde bedre økonomi enn oss valgte å si fra seg noe av midlene, og på den måten støtte oss. Dette var med på å redde Fontenehuset Hønefoss, og det er jeg evig takknemlig for, og er noe jeg vil huske så lenge jeg lever, sier Annlaug.

Dette var med på å redde Fontenehuset Hønefoss. Det er jeg evig takknemlig for og er noe jeg vil huske så lenge jeg lever

Annlaug er en person som ikke liker å gi opp. Det var nok avgjørende i den tøffe tiden. Hun takker for den gode støtten hun hadde i styret og spesielt styreleder Haakon Tronrud, for å redde den økonomiske situasjonen vi var i. Det ble jobbet med å få til en buffer for å slippe å havne i en slik situasjon på nytt. Hun vil også takke tidligere styreledere, og alle som har bidratt som styremedlemmer, og valgt å bruke av sin fritid. Det har vært et godt teamarbeid. 

Åpen dør

Å være utadvendt, ha en åpen dør, og dra ut på foredrag for å fronte psykisk helse har vært viktig for det gode omdømmet Fontenehuset Hønefoss har i dag. Annlaug roser medlemmene, som har vært villig til å dele sine historier, selv om det ofte kan være tøft i eget lokalmiljø. Medlemshistorier er viktig for åpenheten. Jeg tror det har vært en av suksessfaktorene til Fontenehuset Hønefoss, sier Annlaug. 

Den viktigste lærdommen er, ikke gi opp!

Det er heldigvis alt som har vært og er bra med fontenehuset som huskes best. Vi har blant annet hatt 4 akkrediteringer. Den første akkrediteringen, i 2008, tok litt tid å få på plass. Vi var få på huset den gangen, og alle var med og jobbet for å få det til. Jeg er så stolt over alle som deltok, sier Annlaug. I etterkant kunne vi si: Dette har vi fått til sammen. Å bli akkreditert hadde stor betydning for økonomien, og muligheten til å søke tilskudd fra Helsedirektoratet. Da våknet også tanken om at vi ville være verdens beste fontenehus. I ettertid har vi moderert oss til å si: Verdens beste fontenehus på Hønefoss!

For å bli akkreditert og få beholde akkrediteringen, må dette gjennomføres hvert tredje år. Det innebærer også opplæring av medlemmer, medarbeidere og styremedlemmer på en internasjonalt godkjent opplæringsbase. 

Den gangen fantes det ingen opplæringsbase i Norge. Vi måtte reise til utlandet. Flere medarbeidere og medlemmer har hatt sin opplæring på Genesis Club i Massachusetts, USA. Dette er et hus som ifølge Annlaug har hatt stor betydning også for vårt fontenehus. De har hele tiden vært nøye på å drifte sitt fontenehus med utgangspunkt i de internasjonale standardene, som er et felles sett med retningslinjer for hvordan et fontenehus skal driftes, og hvilke muligheter medlemmene har, ikke bare på Hønefoss, men på fontenehus i hele verden. Vi opplevde gjennom treningen på Genesis at det vi gjorde på huset vårt i Hønefoss var riktig. Jeg har hele tiden følt at Genesis Club har tatt ekstra godt vare på oss, og at vi alltid har kunnet spørre de til råds. 

Medlemmene er det viktigste

Over 300 mennesker har vært medlemmer på fontenehuset, siden oppstarten i 2003. Medlemmene er det viktigste og det beste med jobben. De gir meg energi, sier en tydelig rørt Annlaug. Det å se at mennesker får det bedre har vært den viktigste drivkraften. Jeg blir glad når jeg ser mennesker lykkes. Jeg blir stolt sammen med de andre, og har blitt glad i alle.

Jeg har lært mye om meg selv i denne jobben. Mye positivt, og også konstruktive korrigeringer jeg har tatt med meg videre. Jobben på fontenehuset har vært det mest positive i hele arbeidslivet mitt. Jeg har lært mye om tillit og det å kunne stole på mennesker. 

Påvirket utviklingen

Vårt fontenehus har vært sentral i utviklingen av Fontenehus Norge, sammen med Fontenehuset i Oslo, og etter hvert resten av fontenehusene i Norge. Fontenehuset Hønefoss har også vært med på å utvikle Clubhouse International. Noe Fontenehuset Hønefoss og jeg kan være stolte av. Vi har hatt lyst til å samarbeide og være med å påvirke, sier Annlaug. Det at hun ville være med å påvirke utviklingen av Clubhouse International var grunnen til at hun ble med i Faculty, hvor hun har vært medlem siden 2011. Å akkreditere andre fontenehus forskjellige steder i verden har også gitt mye kunnskap jeg har tatt med meg til vårt eget fontenehus i Hønefoss. 

Det å se at mennesker får det bedre har vært den viktigste drivkraften. Jeg blir glad når jeg ser mennesker lykkes.

Annlaug påpeker viktigheten av samarbeid. Også med de andre fontenehusene. Hun er også glad for at Fontenehuset Hønefoss hele tiden har hatt god takhøyde internt. Hun har tro på diskusjoner, hvor alle kan delta og si sine meninger. 

Hva har vært den største utfordringen med å lede fontenehuset? Annlaug nøler ikke når hun svarer økonomien. Det har jeg brukt mye tid på, sier hun. Det er vanskelig å ta riktige avgjørelser i vanskelige tider.

En annen utfordring har vært det å gå fra å være den som «hadde rett» og sa hvordan ting skulle være, fra mitt tidligere arbeidsfelt som ergoterapeut, hvor jeg som fagperson hadde ansvar for å velge riktige løsninger for mine pasienter, til å være på lik linje med medlemmene; Alle skulle være med å bestemme. 

Det å dele både erfaringer og få et felles eierskap over tid, er en mye mer tilfredsstillende måte å jobbe på, selv om målet om «konsensus», som er Fontenehusenes øverste målsetting, kan oppleves både utfordrende og krevende til tider. 

Besøk av ordfører i Jevnaker Morten Lafton

Jeg var heller ikke forberedt på den innvirkningen Fontenehuset Hønefoss har hatt på distriktet vårt, sier hun ettertenksomt. Heldigvis på en positiv måte. Jeg er stolt over at vårt lokale Fontenehus har gjort en forskjell når det gjelder holdningen til psykisk helse i vårt lokalmiljø. Hun er glad for å overlevere et hus til ny daglig leder, med en mer trygg og sikker økonomi i årene som kommer. 

Den første tiden som pensjonist har hun vært mye i hagen. Her vokser det fram de utroligste plantene ved hjelp av hennes grønne fingre. Nå får hun også mer tid til barn og barnebarn, og venner. Hun gleder seg til å stikke innom Fontenehuset og ta en kopp kaffe. 

Annlaug har betydd mye for mange, og hjulpet oss på så mange måter. Hun har tatt mang en kamp og stått på for våre rettigheter. Vi vil på vegne av alle, rette en stor takk for at Annlaug og Lisbet den gangen turte å satse på dette fantastiske huset mitt i byen.

Byens viktigste hus!